Gå til hovedinnhold

Håndlaga japansk papir

For meg var det en fantastisk opplevelse å få være med på tur til Yakumo, en liten landsby i Japan der det lages papir (washi). Kina begynte med papirlaging for ca 2000 år siden, og håndverket kom til Japan via Korea. Først for 300 år siden begynte "vanlige folk" å bruke papir. Før den tid var det forbeholdt buddistprestene, samuraiene og andre høystående personer. I Yakumo har det vært laget washi i over 100 år, og papiret brukes til mye forskjellig:
Fremdeles produseres det papir i 4-5 hus av denne typen i landsbyen.
Papiret lages av tre ulike tretyper:

Ganpi (gjennomsitts lengde på fiberen 3mm). Fibrene er blanke og sterke, noe som gir blankt og sterkt papir.
Mitsumata (4mm fiberlengde).Vanlig papir er laget av denne tretypen. Fibrene er ikke fullt så sterke, men fleksible og litt blanke. Papiret har myk og litt blank overflate. På grunn av den glatte overflaten blir det brukt til japansk kalligrafi (shodo).
Kouzo (10mm lengde på fiberen). 90% av washi blir laget av dette treet. Fibrene er sterke. Papiret beholder styrken selv om det blir krøllet og brettet.

Barken skjæres av når treet har knopper. Greinene kokes slik at barken blir lett å ta av. Barken renses og mykgjøres i vann/elva over natta. Godt vann gir godt papir. Barken kokes så i lut før den igjen legges ei natt til i elvevann. Rusk fjernes før barken males sammen med vann.
Vi fikk prøve å lage vårt eget ark ved å dyppe en nettingramme ned i massen laget av bark. Små farga biter av tynt papir er blanda i som dekor. For å regulere tykkelsen på papiret legges en type rot ned i vannet over natta. Den løses opp til en gele som binder fibrene sammen.

Papiret får best kvalitet dersom det tørkes i sol og vind. Ellers brukes store varmeplater, varmet opp elektrisk eller med ved.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Dagbok 2020 - Planner 2020

Her kommer årets dagbok. Det er en stund siden siste jeg laget dagbok, den siste jeg laget var Dagbok 2017.   Broderiet  til årets dagbok fant jeg i Danmark på en strikkebutikk som heter  Bindestuen . Finally I finished Planner 2020. It has been a while since I made a planner - the last one was Planner 2017 . The emobroderi used on this planner I bought in Denmark - the shop is called Bindestuen . Temaet i år er rett og slett snop: nærmere bestemt gode gamle "Liqurice Allsorts" Filmsnutten er litt treg; velg fullskjerm og play så kommer den:) Broderiet skulle egentlig være til en nålepute Måtte ha med litt historikk til det gamle lakris-snopet. Hulling av leggene - fungerer godt inni en gammel telefonkatalog Tråden må vokses før bruk. 3 stk heftebånd sys inn i ryggen som forsterkning. Deretter limes 3 lag lerrets-stoff på - før hylsen til slutt. Når boken legges i press må man legge inn trekkpapir (øverst)...

Dagbok 2022 - Planner 2022

På niende året har jeg hatt som romjulsaktivitet å binde egen dagbok. Det er gøy å tilpasse omslag og innhold slik at det passer til min bruk. I år har jeg ikke limt noe, kun brukt nål og tråd. Teknikken heter Northern European Long-Stitch. De andre dagbøkene ligger her .                                                                                              

Dagbok 2021 Planner 2021

På årets dagbok har jeg brukt broderi på bomullslerret - i tillegg til skinn i bokryggen. For å unngå at kanten blir tykk når skinnet brettes rundt bokpappen, er kantene på skinnet skjerfet med skjerfekniv . Rita på Austvolltunet  viste meg framgangsmåten med skjerfing. De broderte tallene ble ikke helt sånn jeg hadde sett for meg i hodet, det var vanskeligere enn jeg trodde å få det fint. Men én gang må være den første:) I tillegg så regnet jeg ut feil bredde på bokpappen, så den ble ekstra bred. Da måtte jeg fylle den ekstra plassen med en penn. Dermed er ikke dette en mest vellykka boka jeg har bundet, - men det gjør ingenting - her er den i hvert fall:) On this yearplanner I have used embroidery and leather. To keep the edge of the leather thin, the edges are trimmed with a paring-knife . Rita at Austvolltunet  helped me with using the paring-knife. I wasn` t quite satisfied with the embroidery, it was difficult to make it look nice. I think I need to practice a littl...